Foreningen Retten til en verdig død
Hjem-Mitt Livstestament?

Foreningen Retten til en verdig død har siden 1977 satt dette temaet på dagsorden. Dokumentet Mitt Livstestament utstedes i dag til medlemmer av vår forening. Testamentet ble i sin tid utarbeidet i samarbeid med Den norske lægeforening.

Foreningen Retten til en verdig død har som formål å arbeide for at mennesker får lov til å dø i fred og ikke unødig holdes i live ved kunstige midler. Rundt årtusenskiftet ble foreningen og Legeforeningen enige formuleringer og praktiske løsninger som skulle sikre at behandlende lege kunne føle seg på trygg grunn når han eller hun velger å unnlate å gi behandling, samtidig som testator kan føle seg trygg på at unødig livsforlengende behandling ikke blir gitt.

Foreningen Retten til en verdig død mener at livstestamentet må være å betrakte som et juridisk bindende dokument. Rådet for legeetikk erkjente også den positive verdi av livstestamentet, men konkluderte i 1994 med at det ikke burde gjøres juridisk bindende fordi   de beskrevne betingelser for å holde behandling tilbake ikke var klare nok, og utdypet dette ved å peke på at i en akutt situasjon ville det ofte kreves atskillig tid før man kunne komme frem til en sikker prognose.

I høringsuttalelsen fra vår forening til NOU nr. 2: 1999 Livshjelp ble det pekt på ønskeligheten av et samarbeid på det store feltet "passiv dødshjelp", der synspunktene til Legeforeningen og vår forening var sammenfallende. I februar 2000 ble det gjennomført systematiske drøftelser mellom Rådet for legeetikk og Foreningen Retten til en verdig død.

Et viktig spørsmål var å finne ut om det var grunnlag for felles holdning til livstestamentets juridiske gyldighet. Vår styreleder, Axel Schmidt, sammen med leder av Rådet for legeetikk var i utgangspunktet enige om at et juridisk regelverk ikke ville fungere hensiktsmessig når det var legens faglige skjønn som skulle avgjøre om kriteriene beskrevet i livstestamentet var til stede. Senere fulgte en erklæring fra et enstemmig styre i foreningen, der det het at konkrete lovregler ikke ville gi en tilfredsstillende løsning, og at man i det videre arbeid med et revidert testament måtte tilstrebe at testamentet fikk en styrket moralsk autoritet.

Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 bekreftet samtykke til helsehjelp og slik ble det stadfestet at det livstestamentet står for, offisielt ble anerkjent som god medisinsk praksis.

Et vanskelig spørsmål har dreid seg om ombestemmelsesproblematikk: Mener pasienten som nå ikke kan gjøre rede for seg, det samme som da testamentet ble skrevet? Etter grundig drøfting ble det enighet om at testamentet kunne trekkes tilbake når som helst.

Dette er bakgrunnen til at medlemmene ved innkallingen til hvert årsmøte i foreningen får tilsendt et nytt, årstallsdatert kort som man alltid skal ha med seg i veske eller lommebok.

I Danmark er det opprettet en sentral database ved Rigshospitalet i København. Foreløpig har det i Norge vært enighet om ikke å bygge opp en slik database. Men nå pågår det et arbeid som kan gi et slikt resultat.

Foreningen Retten til en verdig død har flere ganger i beretningene sine fremhold at arbeidet med et offentlig register har førsteprioritet, og vi ser gjerne at det blir en realitet og at det vil gi livstestamentet en styrket moralsk autoritet.

 

< Forrige 8 av 10Neste >
Skriv ut
Skriv ut       
Copyright 2013 - Foreningen Retten til en verdig død - Alt Rolfsen / BONO - Thomlesgate 4, 0270 - 991 26 980 Utviklet avAssist2net AS
 
 
Dine Logo